I 2013 sådde eg asparges, Mary Washington, og dei spirte svært godt. Dei tålte godt å verte prikla og, overvintringa i potter gjekk og smertefritt, så i dag var tida for å plante nokre ut.
Plantekassen er ikkje noke ringare enn sideveggar frå ei seng. Den har vi fyllt med kompost, jord og stallgjødsel. Så har vi hatt i litt sand og tilslutt eit dryss med kalk.
Eg har planta 14 aspargesplanter oppi her, når dei har fått vokse seg til litt så skal dei hyppast slik at rotkruna kjem godt under jorda. Eg får vel ta meg ein tur i fjæra å hente tang og, for det har eg lært at aspargesen vil ha. Men enn så lenge så tenkjer at plantene er overlukkelege over å ha fått plass til røtene som var på veg til å ville kveile seg rundt i pottene.
Neste aspargesprosjekt vert å potte resten av aspargesplantene over i større potter slik at røtene der får god plass til å utvikle seg.